Ekskursjon i Djupadalen

Vi var på ekskursjon i Djupadalen, hvor vi stoppet flere plasser for å finne ut hvordan landskapet var bygget ut underveis i årene. Første stopp skulle vi se på et steinur og finne ut hva som hadde skjedd her og hvilken geologisk prosess som lå der.

Andre stopp var en bekk, her skulle vi se om hvordan bekken graver og hvorfor den ikke graver så dypt. Her fant vi V-dal og canyon, det var ikke så mye vann her., men mye hard stein.

Stop tre var me stemmen/demningen og her fant vi ut at det var drikkevann før i tiden. vi gikk også videre og så på ting som bergartskille, flyttblokket, en del bekker og også bergarthistorie. Vi såg på bekker flere steder. Vi lærte også om forskjellig berarter og hvilken bergart som var hardest og mykest.

Vi lærte mye nyttig på turen, og en tur som dette er også kjekt. Været var veldig bra å passet perfekt til en slik ekskursjon.

Å bruke bloggen i forbinnelse med skoleoppgaver suns jeg er veldig greit, her kan man gå tilbake å se på hva man har gjort å en enkel måte og lære på.

Norges energiresurser

Rike naturresurser gjør at Norge står i en særstilling som energinasjon. Vannkraften har hatt en sentral plass i oppbygningen av Norge som indrustri land. I årene som gikk har vi bygd opp vår egen ekspertise og teknologi innen elektroteknik og kraftforsyning. Det har ført til at vi kan eksportere produkter og teknologi innen disse indrustrigreinene til andre land.

I tilleg ble det oppdagen rundt 1970 store olje og gassforekomster på den norske kontinentalsokkelen. Norge er i dag en av Europas ledende energinasjoner.

Nedbørskart for hele norge:

Temperaturkart for Norge:

Repitisjonsoppgaver!!

A) Hvorfor har vi årsider?

- Sola er drivkraften bak værprosessene på jorda. Solskinstrålingen er sterkest nær ekvator og svakest ved polene. Det fører til at vi får et overskudd av varme og et belte rundt ekvator og et underskudd nærmere polene. Atmosfæren bidrar til å transportere varme fra overskuddsområdet til underskuddsområdene, og det skjer ved at luftmasser settes i bevegelse. Varm luft blir ført mot polene, og kald luft mot ekvator.



B) Hva og hvordan får vi dannet pålandsvind og fralandsvind?

- Når bakken varmes opp, blir lufta over bakken også varmet opp, og den tiger til værs. Vi får et svakt lavtrykk over land. Vannet er kjøligere enn landjorda, og her synker luften ned. ver vannet blir det da hoytrykk i forhold til over landjorda innenfor. Det blåser pålandsvind fra sjøen og inn mot land. Pålandsvinden dreier mot høyre når temperatureforskjellen , og der med vindhastigheten, øker utover dagen.

Om natta derimot, er vannet varmere enn bakken. Lufta over sjøen blir varmet opp i forhold til lufta over land. Vi får lavtrykk over sjøen og et lavtrykk over land, og vi får fralandsvind. Fralandsvinden er svakere pga temperaturforsjellene, og dermed trykkforskjellene mellom hav og land, er mindre om natta enn om dagen.



C) Hvordan får vi dannet høytrykk og lavtrykk ?

- Om sommaren blir landmassende oppvarmet, slik at det danner seg et stabilt lavtrykk over kontinentet. Inn mot dette lavtrykket blåser det varm, fuktig luft. Om vinteren blir landmassene avkjølt, slik at det danner seg et tilsvarende stabilt høytrykk.



Et belte langs ekvator får vi den kraftigste oppvarmingen på jorda. Her stiger lufta til værs, og vi får lavt lavtrykk hele året. Lufta som stiger, avskjøles og gir nedbør. Luftmassene sprer seg så i høyden ut i begge sider av ekvatorbelte.

Langtidsvarsel i Haugesund

Her er langtidsvarselet for Haugesund fra Tirsdag 05.01 til Tirsdag 12.01